På denne siden finner du noen detaljer i reglene for «Skandinavisk Mafia». En fullstendig beskrivelse av spillets gang og karakterer og roller finnes på de respektive sidene.
Forholdet mellom lagene Mafia og Sivile (alle karakterer) er omtrent 1 til 3.
Et viktig trekk i Skandinavisk Mafia er spillet i sirkel uten bord i midten. Spillerne kan aktivt bruke kroppsspråk både i egne argumenter og for å lese andres reaksjoner.
Spilllederen er personen som leder spillet for alles glede. Han er hyggelig og vennlig, og på ingen måte en tyrann. Likevel er spilllederens ord LOV.
Hvis en spiller ikke forstår spillets atmosfære, krangler med spilllederen, viser mangel på respekt eller aggressivitet – forlater spilleren spillet for godt. Tilskuere som forstyrrer spillet må forlate rommet.
Det finnes ingen begrensninger i valg av ofre. Det betyr at mafiaen under dagsavstemningen uten problemer kan stemme på andre medlemmer av mafiaen.
Dette er ofte logisk i spillets utvikling og gjør historien mer interessant.
«Skandinavisk Mafia» er et intellektuelt og psykologisk spill, derfor anses det som uakseptabelt å bruke henvisninger til lyder, bevegelser osv. i argumentasjonen.
Dette er et spill om logikk og psykologi, ikke om god hørsel. Det er ikke forbudt å høre eller merke noe – man skal bare ikke bruke det som argument.
Spillet varer til en logisk slutt og avsluttes kun når det ikke finnes noen mulige utviklinger igjen.
Selv om antallet spillere blir likt, men (for eksempel) detektiven fortsatt har en sjanse til å finne mafiaen om natten – fortsetter spillet.
Dette gjelder også andre karakterer og roller som kan påvirke spillet.
Man kan si hva som helst og utgi seg for hvem som helst. Med ett unntak – det er forbudt å vise kortet sitt før spilllederen ber om det.
En spiller forlater sirkelen etter «døden». De som er til stede, men ikke deltar, har ikke lov til å komme med kommentarer, avklaringer eller utsagn som kan påvirke spillet eller forstyrre spillerne.
Alt som kan påvirke spillet regnes som et grovt brudd.
Ved gjensidig eliminering i løpet av natten erklæres det uavgjort.
Den endelige avgjørelsen om spillets slutt og vinneren tas av spilllederen. Andre spillere skal ikke stoppe spillet på forhånd eller uttale seg om dette.
Hvis Maniakken er den eneste overlevende spilleren – erklæres Maniakkens seier.
Dette er sjeldent, men mulig. Maniakken spiller for seg selv, selv om han ofte hjelper de Sivile.
Samtidig, hvis det siste mafia‑medlemmet blir drept under dagsavstemningen, og det kun gjenstår én Sivil og Maniakken, kommer ikke natten der maniakken kunne drept den siste Sivile – og seieren går til de Sivile.
Maniakk og Journalisten kan vekkes av Spilllederen ikke hver natt, men etter behov.
For nattlige handlinger fra mafiaen og andre karakterer anbefales det å angi retningen
rundt sirkelen og antall fingre for å peke ut en bestemt spiller:
1 finger – neste spiller (til høyre eller venstre), 5 fingre – den femte, og så videre.
Hvis to (tre eller fire) spillere får samme antall stemmer, gjennomføres en ny runde
med avstemning, men valget skjer kun mellom disse spillerne.
Hver av dem får mulighet til å uttale seg og forklare situasjonen.
Deretter holdes en ny avstemning. Alle spillere, unntatt de som fikk det samme høyeste antallet stemmer, avgir stemmene sine på nytt.
Hvis tre spillere går til omvalg, men kun to får likt antall stemmer i omvalget, blir den tredje spilleren ekskludert, og det holdes en avstemning mellom de to gjenværende.
Hvis gjentatte avstemninger ikke gjør det mulig å avgjøre en vinner (stemmer fordeles likt to ganger) — går dagen uten ofre.
Spillet er robust mot feil. Hvis en karakter glemmer rollen sin, glemmer å våkne,
glemmer hvem som er drept, eller hvem som (i mafiaens tilfelle) er på laget hans — fortsetter spillet ganske enkelt ved å hoppe over den aktuelle hendelsen.
Ved tvetydige situasjoner som ikke er beskrevet i disse reglene, annonserer Spilllederen en avstemning, og situasjonen avgjøres ved flertall.